Et begrep som har blitt mer og mer brukt i det siste er mikrobetaling. Slike betalinger inkluderer som regel veldig små pengesummer, og foregår for det meste på nett.
Mange forsøk har blitt gjort på å få inn mikrobetaling som en varig løsning, spesielt i USA. Siden 1990-tallet har amerikanerne prøvd å sette opp systemer som gjør at man kan betale småsummer for akkurat de delene man ønsker av en tjeneste.
Eksempler på mikrobetalinger er hvis man vil kjøpe kun en sang fra et album på Spotify, man vil laste ned kun ett kapittel fra en bok, eller man vil få tilgang til kun en avisartikkel på nett som krever abonnement.
I Norge har det også blitt gjort forsøk på å innføre mikrobetalinger – alt til ingen nytte. Hvorfor er det egentlig så vanskelig å få satt det opp?
Det er mange grunner. I mediebransjen er det en del aktører som mener at å muliggjøre disse småbetalingene vil trekke bort ifra de totale salgsinntektene deres – hvis noen er interessert i én av sangene i et musikkalbum, vil det ikke da være sannsynlig at de utforsker flere sanger fra albumet, og rettferdiggjør kjøpet av alle sangene for seg selv?
Så har vi de praktiske grunnene. Om det åpnes for å utføre mikrobetalinger på alt fra bokkapitler og sanger til avisartikler og forskningsartikler, så krever dette en enorm jobb med å dele opp de hele mediene som bøker og aviser inn i stykkvise deler.
Mikrobetaling i Norge er enda et ganske nytt begrep, men vil nok bli viden kjent når noen finner en løsning som fungerer.